Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti er enige i at det omstridte direktivet ikke bør innføres i Norge.
Datalagringsdirektivet (DLD) innebærer døgnkontinuerlig overvåkning av hele den norske befolkningen, og norgeshistoriens største innskrenking av personlig frihet. Høyres stortingsgruppe gikk onsdag 9. mars 2011 likevel inn for å innføre direktivet i Norge. Nyheten har blitt mottatt med jubel hos Arbeiderpartiet, som hittil var det eneste partiet på Stortinget som ønsket å innføre systematisk massovervåkning av hele den norske befolkningen. Direktivet innebærer nemlig at staten pålegger teleselskapene å lagre informasjon om hvem du ringer og sender epost til, og posisjonsdata fra enhver mobiltelefon for en periode på 6-12 måneder bakover i tid. I praksis snur direktivet opp-ned på prinsippet om at alle er uskyldige inntil det motsatte er bevist. Folk ville neppe akseptert at brev som kommer i egen postkasse eller som vi sender gjennom Posten skulle bli registrert av Posten for senere bruk av politiet. I prinsippet er det en slik ordning som AP og H vil innføre i fellesskap etter pålegg fra EU.
11 av Høyres stortingsrepresentanter skal visstnok ha stemt imot innføring av direktivet da Høyres stortingsgruppe behandlet saken. Dersom mindretallet i Høyres gruppe som setter personvernet svært høyt får lov til å følge egen overbevisning, så vil det faktisk ikke være flertall for direktivet på Stortinget. Vi håper derfor at Høyre vil fristille sine representanter, og at de har mot til å stå opp for personvernet når det gjelder som mest.
Det er trist at Høyre har ofret alle sine prinsipper om personvern, av frykt for EU. De såkalte kravene Høyre skal stille overfor Ap, er krav som de ikke vil ha noe problem med å akseptere. Her kunne faktisk Høyre ha avgjort en viktig sak i Stortinget, men partiet mener tydeligvis at EU er viktigere enn personvernet.
Da Sverige, Storbritannia, Irland og Frankrike fremmet forslaget om Datalagringsdirektivet i etterkant av terrorangrepet i Madrid i 2004, var begrunnelsen utelukkende terrorbekjempelse. Nå forsøker overvåkningstilhengerne å begrunne direktivet med helt andre ting, for eksempel kriminialitetsbekjempelse. Over hele Europa har man nå kommet på bedre tanker, og gradvis innsett av DLD var en overreaksjon. Innføringen av direktivet har blitt erklært grunnlovsstridig i både Tyskland og Romania, i sistnevnte land også fordi selve direktivet ble vurdert til å være i strid med den europeiske menneskerettighetskonvensjonen. Det er nå helt usannsynlig at direktivet kommer til å bli innført over hele EU, og det er vanskelig å forstå hva Arbeiderpartiet og Høyre egentlig forsøker å oppnå ved å tekkes et EU som selv begynner å tvile på overvåkningsiveren. Og hvorfor kan ikke Høyre vente til EUs evaluering er klar om en måned?
Bård Hoksrud, FrP Hallgeir Langeland, SV Janne Sjelmo Nordås, SP Knut Arild Hareide, KrF Trine Skei Grande, V
